Den uheldige engerdøl satt i øst, den nærsynte i syd. Egentlig hadde den uheldige engerdøl tenkt å melde inn kløveren sin, men nord kom ham i forkjøpet. ØVs avtaler, eller kanskje like gjerne mangelfulle avtaler i slike posisjoner, gjorde at den uheldige engerdøl avsto fra å forsøke å melde noe som helst.
Makker i vest spilte ut hj-knekt og bordet kom til syne. Den uheldige engerdøl følte seg snytt fra å melde inn kløveren sin og spurte spisst om 2 kl ble alertert. Til svar fikk han øre at, nei, det var den ikke, det skal være en naturlig melding og syd begynte så å kritisere nord for hvorfor han ikke hadde meldt 2 ru istedet. Den uheldige engerdøl ga tilslutt bare opp, det var vel ikke annet å vente når nivået var lavt. Han gledet seg heller over å se at sparen hans var posisjonert fint bak bordets K86.
Syd vant utspillet på hånda, spilte av seg kløver-ess før han fortsatte to nye runder med trumf. Han sørga for å være inne på hjerter-ess i fjerde stikk. Disse korta var nå igjen:
Nå kom kløver-dame som vår venn i øst stakk med kongen. Den nærsynte syd fomla litt med korta og førte vifta tett inn til brilleglassene før han omsider fikk lagt en liten spar fra hånda.
Hva nå? Vår stakkars venn var innspilt, og uansett hva han spilte tilbake ga det spillefører favør. Han fortsatte allikevel med kløver, men denne kunne syd kaste enda en spar på og fire tapere var omgjort til tre. Det var heller ikke annet å forvente når spillefører løser ruteren helt tilfeldig ved å ta for AQ på hånda for så å kunne ta en markert finesse over vest.
"Beklager, makker, jeg la visst feil kort i ene stikket. Jeg hadde ment å trumfe kløver-dama for så å spille spar mot kongen, men for sent så jeg at jeg kasta spar.Jaja, bra den gikk hjem allikevel!"
Kasta feil! Den uheldige engerdøl kunne ikke tro sine egne ører. Spillefører hadde "kasta feil" og helt uvitende spilt ham inn for hjemgang i ei kontrakt som ellers ville gått bet.
Åjo, han bar sitt økenavn med rette!