I tidligere tider oppstå rotterace i fengsler som en slags forlystelse for de innsatte. Det sa nok mye om hvilke forhold de innsatte i norske fengsler har hatt, og redaksjonen er av den formening at det er bra vi ikke har det slik i våre fengsler lenger. I engere kretser langs Oslofjorden er det visstnok (ifølge Wikipedia) noen som samles til rotterace som konkurranseform.
I bridge holder vi oss langt unna slike konkurranser for dyr (selv om hesteveddeløp nok er mer gjengs i bridge-miljøet). Allikevel ble det et realt "rotterace" i innspurten av årets klubbmesterskap for singel!
Geir og Svein har tidligere vært makkere, og har vel også noen titler sammen å vise til. Inn til de to siste spillene i klubbmesterskap lå Geir først og Svein som nummer to. Samlet skilte det kun 5p mellom dem, og skjebnen ville i tillegg til at de skulle møtes ved siste bord! Bedre dramaturgi kunne vi ikke ha fått. Svein satt i nord, mens Geir satt som vest. Første spill ved bordet var dette:
Spillet har flere interessante element, og toppkontrakten er 2 hjerter NS. Normalt åpner syd 1NT og med sine to ess i nord kan det være lett å invitere til utgang. Man risikerer derfor å komme ett hakk for høyt. Svein med sin makker klarte å finne beste kontrakt; 2 hj i syd, og når de også fikk med seg det niende stikket fikk de en fortjent delt topp på spillet. Dermed gikk Svein forbi med 3p og ledet før siste spill:
Geir i vest fikk sluttkontrakta 3NT på sin hånd. Svein hadde vært inne med en sperremelding i spar, og spilte ut spar. Geir stikker med esset på hånda. Når man ser alle korta er det opplagt, men det er alltid et valg hvordan man skal løse ruteren. Å toppe ut eller fiske opp dama er omtrent hipp-som-happ. Geir spiller ruterkongen og får ruter-9 fra syd. Ettersom nord hadde sperremeldt i spar var det antagelig med oddsen å tenke at syd hadde en ruter til. Dermed kom det ruter tilbake til ruter-esset, og 12 stikk på bok. Dette ga 8p til Geir på spillet, som dermed strøk forbi Svein med 3 lusne poeng like før målstreken.